En reise til et underverk

Starten på slutten
Du hadde akkurat ankommet Kheopspyramiden etter en varm og ubehagelig ridetur på kamelryggen. Guiden hadde geleidet gruppen din inn i pyramiden for litt forfriskninger i skyggen.  Nå stod du og de andre turistene lamslått i den store, men spisse åpningshallen. Ikke fordi utsmykningene var overveldende og fantastiske, men fordi det lød et gigantisk brøl. Det ga gjenklang i de klamme tunellene dypt inne i pyramiden, det var som om pyramiden besvarte brølet. De fleste forstod hva som hadde skjedd. Et eller annet sted i nærheten hadde steiner falt, en sky av støv og sand slo i mot deg og de andre turistene.

Du hørte folk hyle og skrike, mens andre hostet. Støvet festet seg overalt, i øynene, nesen, munnen og halsen. Du dro t-skjorten opp foran munnen og pustet gjennom den. Sakte, men sikkert la støvskyen seg som et tynt lag med sand overalt.  Du og gruppen din ble raskt klar over hva som hadde hendt. Inngangspartiet hadde rast sammen bak dem. Alle turistene stirret skrekkslagne på hverandre, de var innesperret! Gjennom de massive sammenraste steinblokkene kunne du og de andre turistene i gruppen din høre den innpakkede stemmen til guiden:

Hello! HELLO! Can you hear me? I will get help! But there is another exit, just follow the stairs! You can make it out!

For bare noen minutter siden stod du i den varme vinden på et høydedrag og tok en selfie foran pyramidene på Giza. Det åpne landskapet ga en enorm frihetsfølelse. Nå var alt snudd på hodet. Innesperret i et nesten 5000 år gammelt byggverk – det eneste av de syv underverkene som fortsatt fantes. Hvorfor måtte det rase sammen i dag? De andre turistene forsøkte å få kontakt med deg, de pekte på trappen og snakket om en annen utgang. Det var ikke trygt å være her. 

Du fant fram mobilen fra lomma, blåste og børstet bort støv og sand fra skjermen. Det var ingen dekning…

Gå til trappen?