| Det siste du husker var at du pusset tennene, tok på deg den stripete pysjamasen av myk flanell og gikk til sengs. Nå stirrer du ut gjennom et lite vindu oppe på murveggen. Det er gitter på vinduet, veggene er laget av stein og den siste veggen består av solide jernbarrer. Den eneste lyden er bølger som slår mot land. Ingen mennesker, motordur eller støy. Det kan virke som du er helt alene i fengselscellen. Hvordan kom du hit? Hvordan kommer du deg ut? Du røsker i den svarte rustne jerndøren, det klinger i metall mot metall, men døren er låst. «Hallo?» roper du, «HALLO! Er det noen her?»
Gjennom vinduet kan du se havet, men ikke land, du er for høyt over havet. Sakte, men sikkert går det opp for deg at du er alene her. Det er ingen andre her. Ingen hører deg, ingen kommer for å hjelpe deg. Du undersøker lommen på pysjen, men de har alltid bare vært til pynt. Det er ingenting der. Du undersøker døren, låsen, veggene og taket. Du undersøker jernbarrene på vinduet – det sitter bom fast. Det er en metallrist over en smal sluk i gulvet, du roper ned i røret etter hjelp, men det er ingen respons, bortsett fra en ulidelig stank. Du setter deg på gulvet med ryggen mot den kalde steinveggen. Du må tenke. «Tenk hjerne! TENK!» Mens du sitter der ser du at sementen rundt metallristen har sprekker, du forsøker å skrape det bort med fingrene, men gir fort opp. Du undersøker gulvet og alle krokene, og i et mørkt hjørne ligger det en liten stein. Med steinen mellom fingrene risser du i sementen rundt slukristen og ser at sementen blir til småbiter og støv. Du blåser det bort og fortsetter å skrape til du ser endene av jernstengene i risten. Du legger steinen varsom til side og forsøker å dra i risten – til ingen nytte. Du skraper videre og til slutt løsner risten. Du kaster metallristen hardt i gulvet og deretter på veggene. Etter noen forsøk løsner en av stengene. Du prøver å bøye metallstangen ved å stikke den inn i låsen. Enten lykkes du med å bøye stangen eller bryte opp låsen – begge deler er gode nyheter. Låsen holder, men metallstangen får en fin bøy. Du bøyer den andre enden i en rett vinkel, og du har en dirk som kanskje vil fungere. «KLIKK!» Du får lyst til å juble, men samtidig føles det som om du har gjort noe ulovlig. Du lister deg bortover korridoren og kikker inn i samtlige celler for å se om det er noen der, men det er ingen andre, fengslet virker helt forlatt. |
|
